Jeg har alltid synes det er så rart med kjønnspoeng når kvinner får høyere karakterer i snitt enn menn. Når jenter i snitt får høyere karakterer, og likevel er underrepresentert på noen studier med høye inntakskrav (kraftig overrepresentert på andre) finner ikke jeg noen annen umiddelbart rimelig forklaring enn at de jentene med gode nok karakterer til å komme inn på indøk (det finnes mange av dem, det vet vi), velger å søke seg inn på andre studier.
Når man i tillegg innfører kjønnspoeng sørger man for at kvinner er enda mer overrepresentert blant de med høye nok karakterer til å komme inn, og først da får man en omtrentlig kjønnsbalanse (eller overvekt av kvinner). Ganske enkelt: For at 50 % av de som kommer inn skal være kvinner, ser det ut til at godt over 50 % av de kvalifiserte må være kvinner. Jeg skjønner ikke hvorfor vi presser så hardt mot at noen fagfelt har kjønnsfordelinger på 30/70 eller 40/60. Selv gikk jeg på et studie med nesten 70 % av det motsatte kjønn, og synes det var helt uproblematisk.
Feminismebevegelsen har ikke fått med seg at de har oppnådd det de har å oppnå.
Hver dag som går forsvinner de normerende stemmende og de som sitter igjen blir da progressivt mer ekstreme.Det vil gå seg til etterhvert. På et eller annet tidspunkt vil dette sosiale eksperimentet ha vist seg å ikke fungere, statistiske forskjeller mellom kvinner og menn vil bli anerkjent som fakta, og jaget etter “likhet” vil forsvinne.
Full artikkel for de som ikke har tilgang:
**NTNU-studiet krever skyhøye karakterer. Kvinner får ekstrapoeng og kaprer 170 av 252 plasser. Nå bytter menn juridisk kjønn for å komme inn. – Like lett som å bytte mobilabonnement, sier en student. **
For 1,5 år siden søkte NTNU om å få gi kvinner ekstrapoeng, såkalte kjønnspoeng, for å øke kvinneandelen på det prestisjetunge Indøk-studiet. Den gang var kvinneandelen 30 prosent. I fjor økte den til 41,9 prosent. I år teller kjønnspoengene, og da dominerer plutselig kvinnene. Menn tar nå ekstreme grep.
En kilde Finansavisen har snakket med bekrefter at menn har byttet juridisk kjønn for å komme inn på prestisjestudiet Industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU. Kvinner får 2 ekstra kjønnspoeng ved opptaket og dermed en fordel i søknadsprosessen. Personen Finansavisen har snakket med har selv byttet juridisk kjønn til kvinne for å få ekstrapoeng, og sier det også er flere andre som har byttet juridisk kjønn for å få tilbud om studieplass.
Menn må ha 6 i snitt Poenggrensen ved det ordinære opptaket for høsten 2023 var poenggrensen på 68,4 poeng, mens grensen for førstegangssøkere var på 63,0 poeng. Studiet er det mest populære på NTNU, og hadde det høyeste karakterkravet for førstegangssøkere i år.
For å få 63 poeng må menn ha toppkarakteren 6 i tilnærmet alle fag pluss 4 ekstrapoeng for realfag. Kvinner tåler en rekke femmere. Medregnet kjønnspoengene fikk personen 69,5 poeng – 1,1 poeng over poenggrensen for opptak ved den ordinære kvoten. Dermed var kjønnsskiftet avgjørende for at han fikk tilbud om studieplass.
I år er det totalt 252 som har fått tilbud om studieplass ved prestisjestudie. Av de 252 heldige, er 170 kvinner (67 prosent).
– Hva slags kjønn man velger å ha er en privatsak, som vi ikke har noe som helst med. Vi er opptatt av å gjennomføre og videreutvikle et studieprogram som er populært og som utdanner ledere, sier Monica Rolfsen, dekan ved NTNUs fakultet for økonomi, til Finansavisen på spørsmål om de vil innføre noen tiltak.
– Mye har endret seg på den tiden, og vi vil ta en ny vurdering etter studiestart, sier dekanen ved NTNU. Instituttillilitsvalgt ved IØT, NTNU Christian Rustad sier at fra det ble kjent at kjønnspoeng ble innført igjen for årets opptak har de hatt en god dialog med administrasjonen om dette.
– Der har vi diskutert potensielle problemstillinger som hypotetisk sett kan oppstå, hvor juridisk bytte av kjønn er én av de. Når det er sagt er min oppfatning av administrasjonen at de behandler bytte av kjønn en privatsak, og er ikke noe de legger seg opp i.
Lett å bytte Selve prosessen med å bytte kjønn startet med å kontakte Skatteetaten for å få tilsendt en søknadsblankett. Denne kom etter noen uker hvor vedkommende måtte fylle ut personalia som navn, adresse og personnummer. Etter å ha sendt dette inn mottok vedkommende et nytt brev noen uker senere hvor det ble spurt om han var sikker på kjønnsskiftet.
– Fra jeg startet til kjønnsskiftet var gjennomført tok det cirka 7 uker, sier kilden og humrer: – Det er cirka like lett som å bytte mobilabonnement.
Etter bekreftelsen på kjønnsbyttet ble sendt inn gikk det kort tid før bekreftelsen fra Skatteetaten kom i posten.
Fikk aksjetrøbbel hos DNB Selv om selve prosessen med å skifte kjønn gikk relativt knirkefritt, har det likevel bydd på problemer. For kvinner skal det niende sifferet i personnummeret være et partall, mens det for menn er et oddetall. Overgangen til kvinne gjorde dermed at han måtte få nytt personnummer.
Det førte til at han mistet tilgangen til aksjene sine hos DNB.
– Det ble noe surr med ASK-en (aksjesparekontoen, red.anm.) da jeg fikk nytt personnummer etter det juridiske kjønnsskiftet, og jeg mistet tilgangen til aksjene.
Damen på passkontoret sa det nok ikke var en vanlig problemstilling at kundene bytter personnummer. Etter litt tid fikk jeg igjen tilgangen. Porteføljen «hans» består forøvrig av blant annet Kid, Sats, Kahoot og Europris.
– Jeg kunne trengt å komme inn på «indøk» sier han sarkastisk med tanke på aksjeinvesteringene, selv om han takket nei.
Finansavisen har fått tilsendt dokumentasjon fra vedkommende som bekrefter at personen har byttet juridisk kjønn.
Takk! Du er helten vi ikke fortjener.
Har alltid synes at dette med kjønnspoeng er jævla teit. Det burde finnes andre måter å gjøre et studie mer attraktivt for et spesifikt kjønn enn å gi de en urettferdig fordel. Markedsføring er én måte.
Vel er en måte å komme rundt diskrimeringen på. Litt synd med betalingsmuren da :(
@thebestaquaman har velsignet oss med hele teksten i sin kommentar